Versão em português 中文版本 日本語版
Polish version La version française Versione italiana
Русская версия English version Deutsch Version

Die Artikel über Kobryn: 1917 - 1941

Сацыяльна-эканамічнае становішча Kobrynschtschyny ў 1939—1940

Kobryn → die Materialien für Kobrynschtschine → die Artikel über Kobryn

Pawodle ¸kasa Pres_dyuma Wjarcho¸naga Saweta BSSR die Hölle 15.01.1940 bei Breszkaj вобласці sjarod іншых былі stworany Antopalsk і, Ds_w_nsk_ і Kobrynsk_ ra±ny, bei das Lagerhaus якіх uwajschla terytoryja sutschasnaga Kobrynskaga ra±na. Die Arbeit des Pas раяніраванні Breszkaj вобласці (stworana 04.12.1939), удакладненні mescha ў ra±na ў, колькасці nasselenych des Punktes ў, насельніцтва і d. patschalassja ў kanzy 1939

Кобрынскі ra±n ukljutscha ў bylyja Padaleski (zalkam), Kobrynski, Tewelski і Nawass±lka¸ski (tschastk і) воласці. Terytoryja ra±na perschapatschatkowa sklala 837 км2 (733, 32 км2 auf 23.06.1940), насельніцтва — 40 311 tschalawek (1939), s якіх belarussa ў — 21 641, рускіх — 5600, украінца ў — 5000, paljaka ў — 1720, ja¸reja ў — 5950.

Auf 23.06.1940 war es bei ra±ne 225 nasselenych des Punktes ў, якія налічвалі 7536 сялянскіх gaspadarak, bei t.l. 3370 хутарскіх, 50 985 schycharo ў. Senaschaz der Pas ra±ne sajmala 21 965 Hektare sjaml і, worywa — 29 150, pascha — 10 376, der Wald — 4426, няўдобіца — 7415 Hektare. Максімальная adleglasz паміж межамі ra±na s po¸natschy auf po¸dsen sklala 36 km, s sachadu auf ¸schod — 38 km. Zentr ra±na Kobryn s tschygunatschnaj stanzyjaj auf лін іі Brest — Пінск налічва ў 20 162 schychary, 1223 schylyja будынкі. Bei goradse знаходзіліся гарадскі Sawet ra±nnaga padparadkawannja, Kobrynsk_ja RK KP () (sakratar Arona ў), RK LKSMB, rajwykankom (starschynja des Rammens ў), drukarnja ra±nnaj die Zeitungen "Werke« (меліся rusk і, лацінск і, яўрэйскі schryfty), камітэт narychtowak, rajmaslaprom, kantora der Pas narychto¸zy schyw±ly, ra±nnaja aschtschadnaja kassa, addsjalenne Dsjarschbanka, ljasgas, міжрайкантора плодаагародніны, poschta і telegraf, rajspaschy¸sajus (ukljutscha ў 5 selpo і 48 gandl±wych kropak auf w±skach), міжраённая kantrolna-nassennaja labaratoryja, elektrastanzyja (magutnasz 180 Kilowatt), лесапільны der Betrieb, parawy mlyn, 4 matornyja mlyny s 2 maslabojnjam і, 8 гapбарня ў, 2 майстэрні wal±nak, 2 mylawarn і, s wa¸natschosk і, 4 zagelnyja die Betriebe, wjarowatschnaja majsternja, 5 ліманадных des Betriebs ў, 13 chlebapjakaran, 4 stalowyja, s restarany, lasnja, majsternja der Pas разліве wozatu, der Schlachthof, 8 samatuschnych arzelej (schawezkaja, kawalskaja, trykataschnaja, staljarnaja і інш.) 70 prywatnych kram (1939), sjarednjaja die Schule (bei 1939 гімназія, 1125 wutschnja ў), 4 Schulen (1828 wutschnja ў bei 1939), 2 кінатэатры (auf 400 і 300 mesza ў), das Haus sazkultury, бібліятэка, 2 aptek і, паліклініка, бальніца auf 100 Löffel ў, дзіцячая бальніца auf 50 Löffel ў, 2 ambulatory і, skurna-wenerytschny der Punkt, schanotschaja і дзіцячая kansultazy і, stanzyja chutkaj dapamog і, дзіцячыя jasl і, 2 дзіцячыя die Gärten, дзіцячы das Haus, sind das Haus інваліда ў, dyspanser, garpramchartschgandal, які ab'jadna ў bei goradse 26 магазіна ў (bei t.l tuberkulös. Vergangen korn-), 2 гасцініцы, pascharnaja kamanda.

Auf тэрыторыі ra±na знаходзіліся 8 нацыяналізаваных gasageneratarnych mlyno ў, 2 zagelnyja die Betriebe, 2 maslabojk і, mylawarnja, 2 wa¸natschosk і, torfasawody ў w±skach Salesse і Bagatsch, lessasawod. Saleschy dem Torf des Pas ra±ne займалі 4250 Hektare. Bei Kobrynsk_m ra±ne ў 1940 працавалі — 13 Hütten-tschytalen, 59 Schulen, s якіх 8 — njapo¸nyja сярэднія (6 беларускіх, 1 ruskaja, 1 ja¸rejskaja), 50 — patschatkowyja (35 беларускіх, 11 украінскіх, 1 polnisch); beim Jh. Pljanta дзейнічала die Schule traktarysta ў міжраённага snatschennja. Sjarod ustano ў achowy sdaro¸ja auf тэрыторыі ra±na меліся s feltscharska-akuschersk_ja die Punkte, 2 sdra¸punkty (pry torfasawodse ў Saless_ і lessasawodse). Asno¸nym sanjatkam насельніцтва ra±na war ländlich gaspadarka. Sjaljane мелі ў сваім карыстанні 12 783 karowy, 293 Wellen, 5854 kan і, 13 135 свіней, 13 684 авечкі.

Ja tscherwenja 1940 былі арганізаваны 2 kalgassy — імя Waraschylawa, bei vergangen ma±ntku Paljaz_tschy (37 gaspadarak, 2 Farmen, 48 karo ў, 15 свіней), імя Stal_na, beim Jh. Pesk_ (37 gaspadarak, 270 Hektare worywa, 150 Hektare senaschaz і, s die Farmen). Ussjago ў ra±ne ja tscherwenja 1941 былі stworany 5 kalgassa ў, MTS beim Jh. Jarom_tschy.

Pras Kobrynsk_ ra±n праходзілі 2 чыгункі: Жабінка — Lun_nez і Brest — Baranaw_tschy sa stanzyjaj Te¸l і, schaschejnyja дарогі auf Brest, Uladawu, Baranaw_tschy, Пінск. Wodnyja шляхі ra±na — Fluss Muchawez s den Kanälen karalewy die Gutscheine і der Kanal Dnjapro¸ska-Bugsk_. 12.10.1940 auf тэрыторыі Kobrynskaga ra±na stworany 13 сельскіх Saweta ў: Battschynsk і, Schuchawezk і, Sakrosn_zk і, Sas_msk і, Kas_schtschansk і, Кісялевіцк і, Krasnalesk і, Lepjasso¸sk і, Peska¸sk і, Stryga¸sk і, Tewelsk і, Хідрынск і, Jarom_zk_.

Батчынскі selsawet (zentr das Jh. Battschy) налічва ў 14 nasselenych des Punktes ў, 589 dwaro ў, 2810 schycharo ў; 5553 Hektare зямлі (2602 Hektare worywa, 1800 Hektare senaschaz і, 436 Hektare paschy, 311 Hektare dem Wald), 4 магазіны, 4 patschatkowyja die Schulen (3 украінскія, 1 belaruskaja), s wetranyja mlyny, die Hütte-tschytalnju. Bei Schuchawezk_m selsaweze (zentr das Jh. Schucha¸zy) — 23 nasselenyja die Punkte, 355 dwaro ў, 2191 schychar; 4737 Hektare зямлі (2120 Hektare worywa, 1224 Hektare senaschaz і, 933 Hektare paschy, 135 Hektare dem Wald, 325 Hektare няўдобіцы), ablasnaja die Schule traktarysta ў (das Jh. Pljanta), 3 patschatkowyja die Schulen, parawy і 5 wetranych mlyno ў, 4 магазіны, die Hütte-tschytalnja. Bei Sakrosn_zk_m selsaweze (zentr das Jh. Sakrosn_za) — 15 nasselenych des Punktes ў, 602 dwary, 2615 schycharo ў, 5253 Hektare зямлі (2749 Hektare worywa, 1170 Hektare senaschaz і, 700 Hektare paschy, 34 Hektare dem Wald, 600 Hektare няўдобіцы), 4 patschatkowyja die Schulen, njapo¸naja sjarednjaja die Schule, die Hütte-tschytalnja, 4 магазіны, selpo, 3 wetranyja mlyny, torfasawod "Salesse". Bei Sas_msk_m selsaweze (zentr das Jh. Засімы) — 16 nasselenych des Punktes ў, 286 dwaro ў, 1334 schychary; 5368 Hektare зямлі (1199 Hektare worywa, 1182 Hektare senaschaz і, 1218 Hektare paschy, 1078 Hektare dem Wald, 691 Hektare няўдобіцы), 3 patschatkowyja die Schulen (2 беларускія, 1 украінская), s магазіны, 2 wetranyja mlyny, die Hütte-tschytalnja. Bei Кісялевіцкім selsaweze (zentr das Jh. Кісялёўцы) — 14 nasselenych des Punktes ў, 737 dwaro ў, 3112 schycharo ў; 9108 Hektare зямлі (2185 Hektare worywa, 5064 Hektare senaschaz і, 1157 Hektare paschy, 406 Hektare dem Wald, 296 Hektare няўдобіцы), 4 patschatkowyja die Schulen, 3 магазіны, die Hütte-tschytalnja, paschtowaje addsjalenne, 4 wetranyja mlyny. Меліся saleschy dem Torf. Bei Kas_schtschansk_m selsaweze (zentr das Jh. Kas_schtscha) — 11 nasselenych des Punktes ў, 388 dwaro ў, 2013 schycharo ў; 4117 Hektare зямлі (1350 Hektare worywa, 1926 Hektare senaschaz і, 86 Hektare paschy, 400 Hektare dem Wald, 355 Hektare няўдобіцы), 3 patschatkowyja die Schulen, 2 kaaperaty¸nyja kramy, die Hütte-tschytalnja. Bei Krasnalesk_m selsaweze (zentr ch. Krasnalesk і) 29 nasselenych des Punktes ў; 5682 Hektare зямлі (845 Hektare worywa, 1900 Hektare senaschaz і, 1237 Hektare paschy, 900 Hektare dem Wald, 800 Hektare няўдобіцы), 4 patschatkowyja die Schulen, 4 магазіны, die Hütte-tschytalnja, paschtowaje addsjalenne, utschastak DBU. Bei Lepjasso¸sk_m selsaweze (zentr das Jh. Wjal_k_ja Lepjassy) — 13 nasselenych des Punktes ў, 475 dwaro ў, 2368 schycharo ў; 3883 Hektare зямлі (2534 Hektare worywa, 564 Hektare senaschaz і, 642 Hektare paschy, 16 Hektare dem Wald, 127 Hektare няўдобіцы), 4 patschatkowyja die Schulen, дзіцячы der Garten, parawy і 3 wetranyja mlyny, die Hütte-tschytalnja, магазін, zagelny der Betrieb. Bei Peska¸sk_m selsaweze (zentr das Jh. Pesk і) — 14 nasselenych des Punktes ў, 415 dwaro ў, 2067 schycharo ў; 3823 Hektare зямлі (1600 Hektare worywa, 720 Hektare senaschaz і, 761 Hektare paschy, 604 Hektare няўдобіцы, 138 Hektare dem Wald), njapo¸naja sjarednjaja і s patschatkowyja die Schulen, naftawy і 4 wetranyja mlyny, selpo, 3 kramy, die Hütte-tschytalnja, kal erlosch імя Waraschylawa, prygaradnaja gaspadarka Kobrynskaga garpramchartschgandlju (ploschtscha 82 Hektare). Bei Stryga¸sk_m selsaweze (zentr das Jh. Strygawa) — 15 nasselenych des Punktes ў, 607 dwaro ў, 3138 schycharo ў; 6890 Hektare зямлі (3522 Hektare worywa, 1844 Hektare senaschaz і, 908 Hektare paschy, 53 Hektare dem Wald, 563 Hektare няўдобіцы), 4 patschatkowyja die Schulen, die Hütte-tschytalnja, poschta, 4 магазіны, 4 wetranyja mlyny. Bei Tewelsk_m selsaweze (zentr das Jh. Te¸l і) — 14 nasselenych des Punktes ў, 454 dwary, 2749 schycharo ў; 5075 Hektare зямлі (1993 Hektare worywa, 1526 Hektare senaschaz і, 700 Hektare paschy, 206 Hektare dem Wald, 650 Hektare няўдобіцы), njapo¸naja sjarednjaja і 4 patschatkowyja die Schulen, die Hütte-tschytalnja, poschta, 4 магазіны, selpo, 2 gasageneratarnyja mlyny, wetpunkt, feltscharska-akuschersk_ der Punkt, tschygunatschnaja stanzyja Te¸l_. Bei Хідрынскім selsaweze (zentr ch. Хідры) — 23 nasselenyja die Punkte, 426 dwaro ў, 2111 schycharo ў; 7307 Hektare зямлі (2050 Hektare worywa, 2025 Hektare senaschaz і, 1253 Hektare paschy, 599 Hektare dem Wald, 1380 Hektare няўдобіцы), 5 patschatkowych der Schulen, die Hütte-tschytalnja, 2 wetranyja mlyny, 6 магазіна ў, zagelny der Betrieb (das Jh. Baryssawa), torfasawod. Bei Jarom_zk_m selsaweze (zentr das Jh. Яромічы) — 23 nasselenyja die Punkte, 638 dwaro ў, 2967 schycharo ў; 5266 Hektare зямлі (3251 Hektare worywa, 1020 Hektare senaschaz і, 345 Hektare paschy, 150 Hektare dem Wald, 500 Hektare няўдобіцы), njapo¸naja sjarednjaja і 5 patschatkowych der Schulen, die Hütte-tschytalnja, poschta, ambulatoryja, selpo і 4 kramy, wetpunkt, MTS, parawy і 3 wetranyja mlyny.

Антопальскі ra±n (stworany 15.01.1940) achap і ў тэрыторыі vergangener Antopalskaj, Garadsezkaj, Dsetkaw_zkaj walaszej, 10 w±ssak Braschew_zkaj і Walawelskaj walaszej des Hohlweges Drag_tschynskaga paweta. Ra±n der Anleihe ў 936 км2 s насельніцтвам 32 663 чалавекі (1939), s якіх 29 349 belarussa ў, 714 paljaka ў, 2600 ja¸reje ў. Zentram ra±na wurde mjastetschka Antopal, bei якім war es 477 damo ў, 3008 schycharo ў. Ra±n налічва ў 114 nasselenych des Punktes ў, 8008 dwaro ў, bei t.l. 2000 chutaro ў. Bei ra±ne ja 22.06.1941 stworany 10 kalgassa ў (ja 02.08.1940 — 5 kalgassa ў), дзейнічалі 7 parawych і matornych mlyno ў, elektrastanzyja і suknawalnja s mlyzom, 2 zagelnyja die Betriebe, kafljana-tscharap_tschny der Betrieb, 2 chlebapjakarn і, den Betrieb газіраваных wod, вінакурня, 3 paschtowyja addsjalenn і, 85 rady±kropak (auf w±szy), 54 pradpryjemstwy gandlju, 40 беларускіх і s украінскія patschatkowyja die Schulen, 10 njapo¸nych сярэдніх der Schulen (8 беларускіх, 1 украінская, 1 ja¸rejskaja), 2 Schulen padletka ў, піянерскі lager, бальніца (15 Löffel ў), 4 арцелі. Pras ra±n праходзілі tschygunka і schascha Brest-P_nsk; auf sachadse ra±na — Dnjapro¸ska-Bugsk_ (sind alt) і die Kanäle Arecha¸sk_. 12.10.1940 Pres_dyum Wjarcho¸naga Saweta BSSR sazwerds і ў padsel Antopalskaga ra±na auf 13 сельскіх Saweta ў, s якіх auf тэрыторыі sutschasnaga Kobrynskaga ra±na знаходзіліся: Akzjabrsk і, An_skaw_zk і, Garadsezk і, Dsjam_da¸schtschynsk і, Ілаўск і, Kamensk_ і Chudl_nsk_. Es ist Temra Alt (340 schycharo ў) uwajschla ў das Lagerhaus Dsetkaw_zkaga selsaweta gewichtig. Pastanowa Antopalsk_ch RK KP () (sakratar Suboz_n) і rajwykankoma (starschynja Laso¸sk і) die Hölle 27.06.1940 змяніла naswy w±ssak: der Stein Schljachezk_ auf Akzjabr і Kamen Karale¸sk_ auf den Stein. Selsk_ja Sawety adpawedna называліся Akzjabrsk_ і Kamensk_. Bei das Lagerhaus Akzjabrskaga selsaweta (zentr das Jh. Akzjabr) уваходзілі (der Pas den Lager auf 02.08.1940) 169 nasselenych des Punktes ў, bei t.l. 5 w±ssak, 164 chutary, 505 dwaro ў, 2265 schycharo ў; 4636 Hektare зямлі (2102 Hektare worywa, 2449 Hektare senaschaz і, 67 Hektare dem Wald, 18 Hektare іншых ugoddsja ў), belaruskaja njapo¸naja sjarednjaja die Schule (257 wutschnja ў), 2 patschatkowyja die Schulen (207 wutschnja ў), die Hütte-tschytalnja, магазін, feltscharska-akuschersk_ der Punkt, die Fischbasis (das Jh. Kustow_tschy, wosera 30 Hektare). Auf тэрыторыі selsaweta знаходзіліся saleschy dem Torf, якія nicht распрацоўваліся. Аніскавіцкі selsawet (zentr das Jh. An_skaw_tschy) налічва ў 13 nasselenych des Punktes ў, bei t.l. 12 w±ssak, 87 chutaro ў, 498 dwaro ў, 2214 schycharo ў; 4525 Hektare зямлі (1076 Hektare worywa, 2764 Hektare senaschaz і, 13 Hektare dem Wald, 1672 Hektare іншых ugodzsja ў), працавалі 4 patschatkowyja die Schulen (282 wutschnja), магазін. Bei Garadsezk_m selsaweze (zentr mjastetschka gewichtig, pasnej ist Garadsez) — 34 nasselenyja die Punkte, bei t.l. 4 ist і, 30 chutaro ў, 578 dwaro ў, 2410 schycharo ў gewichtig; 4152 Hektare зямлі (1436 Hektare worywa, 2234 Hektare senaschaz і, 10 Hektare dem Wald, 472 Hektare іншых ugodzsja ў), 3 ParaHals і matornyja mlyny, 2 магазіны, njapo¸naja sjarednjaja die Schule (281 wutschan), 2 patschatkowyja die Schulen (138 wutschnja ў), das Haus sazkultury, бібліятэка, feltscharska-akuschersk_ der Punkt, paschtowaje addsjalenne (2 telefony), tschygunatschnaja stanzyja Garadsez, die Hütte-tschytalnja. Pras terytoryju selsaweta праходзіла schascha Brest — Пінск. Дзямідаўшчынскі selsawet (zentr das Jh. Dsjam_da¸schtschyna) налічва ў 8 nasselenych des Punktes ў, bei t.l. 7 w±ssak, 322 chutary, 419 dwaro ў, 2467 schycharo ў; 5875 Hektare зямлі (1782 Hektare worywa, 1902 Hektare senaschaz і, 46 Hektare dem Wald, 1700 Hektare paschy, 445 Hektare іншых ugoddsja ў), меліся zagelny den Betrieb (das Jh. Dsjam_da¸schtschyna, saleschy гліны), 2 njapo¸nyja сярэднія die Schulen (540 wutschnja ў), patschatkowaja die Schule (86 wutschnja ў), das Jh. Padsjamenne распрацоўваліся saleschy dem Torf (300 Hektaren) erhitzend. Bei Ілаўскім selsaweze [zentr das Jh. Ілаўск (Іласк)] — 8 nasselenych des Punktes ў, bei t.l. 7 w±ssak, 118 chutaro ў, 519 dwaro ў, 2112 schycharo ў; 4087 Hektare зямлі (1404 Hektare worywa, 1413 Hektare senaschaz і, 324 Hektare dem Wald, 946 Hektare іншых ugodzsja ў), 7 patschatkowych der Schulen (754 wutschn і), магазін. Bei 1940 beim Jh. Вінніца Ілаўскага selsaweta арганізаваны kalgas імя 17 Werasnja (31 Pferd, 49 galo ў heftig ragataj schyw±ly, 38 свіней, 76 awetschak). Bei das Lagerhaus Kamenskaga selsaweta (zentr das Jh. der Stein) уваходзілі 296 nasselenych des Punktes ў, bei t.l. 5 w±ssak, 291 chutar, 459 dwaro ў, 2051 schychar; 4627 Hektare зямлі (1304 Hektare worywa, 1654 Hektare senaschaz і, 1442 Hektare dem Wald, 227 Hektare іншых ugoddsja ў). Auf тэрыторыі Kamenskaga selsaweta знаходзіліся 2 patschatkowyja die Schulen (262 wutschn і), njapo¸naja sjarednjaja die Schule, die Hütte-tschytalnja, feltscharska-akuschersk_ der Punkt, праходзілі tschygunka і schascha Brest-P_nsk. Bei Chudl_nsk_m selsaweze (zentr das Jh. Chudl_n) war es 5 nasselenych des Punktes ў, bei t.l. 4 ist і, 106 chutaro ў, 495 dwaro ў, 2170 schycharo ў gewichtig; 4788 Hektare зямлі (2279 Hektare worywa, 1821 Hektare senaschaz і, 87 Hektare dem Wald, 601 Hektare іншых ugoddsja ў), 3 patschatkowyja die Schulen (187 wutschnja ў), магазін. Pras terytoryju selskaga Saweta праходзіла tschygunka і schascha Brest-Schnek. Bei 1940 былі арганізаваны: MTS beim Jh. Gruschawa, kalgassy — імя 6. ses іі Wjarcho¸naga Saweta BSSR beim Jh. Chudl_n (55 Pferde, 80 galo ў heftig ragataj schyw±ly, 56 свіней, 219 awetschak), імя am 1. Mai ў das Jh. Gubernja (36 Pferde, 56 galo ў heftig ragataj schyw±ly, 29 свіней, 47 awetschak).

Дзівінскі ra±n ў stworany auf meszy vergangener Ds_w_nskaj, часткі Lel_ka¸skaj і Nawass±lka¸skaj walaszej. Bei чэрвені 1940 terytoryja ra±na sklala 1008 км2, bei t.l. — 15 139 Hektare worywa, 27 677 Hektare senaschaz і, 44 403 Hektare paschy, 7995 Hektare dem Wald, 8286 Hektare няўдобіцы. Максімальная adleglasz паміж межамі ra±na s po¸natschy auf po¸dsen skladala 27 km, s sachadu auf ¸schod — 67 km. Ra±n налічва ў 138 nasselenych des Punktes ў, 5460 dwaro ў (2106 хутарскіх dwaro ў). Bei снежні 1939 bei ra±ne 25 138 schycharo ў, s якіх 21 925 belarussa ў, 1334 украінцы, 676 paljaka ў, 1208 ja¸reja ў. Dakumenty adsnatschal і, schto terytoryja ra±na war вялікай, насельніцтва praschywala ў bruch- nasselenych die Punkte і auf chutarach. Zentr ra±na — mjastetschka, pasnej das Jh. Ds_w_n (1009 dwaro ў, 4187 schycharo ў). Bei rajzentry знаходзіліся Ds_w_nsk_ja RK KP () (1 sakratar — S.M.Kawal± ў) і rajwykankom (starschynja Lapaz_n), камітэт narychtowak, maslasawod, narychto¸ka schyw±ly (kantora), rajspaschy¸sajus s 33 гандлёвымі кропкамі der Pas paёне, кніжны магазін, poschta (telefon), сямігадовая die Schule (400 wutschnja ў), apteka, бальніца Malen s ambulatoryjaj, wetpunkt, das Haus Narodny, pascharnaja kamanda, 20 prywagnych kram, 2 matornyja mlyny, s chlebapjakarn і, der Schlachthof, restaran. Bei ra±ne дзейнічалі 29 Schulen, 3 іх 6 njapo¸nych сярэдніх (bei t.l. 2 украінскія, 1 ja¸rejskaja, s беларускія), 23 patschatkowyja (bei t.l. 8 украінскіх); 11 Hütten-tschytalen, 3 Klubs, бібліятэка, 4 feltscharska-akuschersk_ja die Punkte, uratschebny der Punkt, 2 aptek і, ambulatoryja, 2 weturatschebnyja die Punkte, 2 paschtowyja аддзяленні (bei w±skach Nawasselki i Lel_kawa), kantora suwjas і, 5 parawych mlyno ў. Былі арганізаваны арцелі: schawezkaja, krawezkaja, staljarnaja і rybalawezkaja.

Galo¸nym sanjatkam насельніцтва s'ja¸ljalassja ländlich gaspadarka. Bei ra±ne налічвалася 10 172 karowy, 3446 Pferde, 3868 walo ў, 5900 свіней, 22 924 авечкі. Bei 1940 stworany kalgas імя am 1. Mai ў das Jh. Kljatyschtscha Ossa¸skaga selsaweta, tawarystwa der Pas sumesnaj aprazo¸zy зямлі ў das Jh. Belsk Nawass±lka¸skaga selsaweta, Ds_w_nskaja MTS. Pras terytoryju ra±na праходзілі schascha Kobryn — Uladawa, gruntawyja дарогі Kobryn — Ds_w_n — Ratna, Ds_w_n — Nawass±lk_ — das Vergnügen, Ds_w_n — Paw_zze — Radastawa — Swaryn, wodnyja шляхі — Arecha¸sk_ і die Kanäle Belaasersk_. Верхалескі selsawet (zentr das Jh. Werchalesse) sklada¸sja s 12 nasselenych des Punktes ў, 723 dwaro ў, 2704 schycharo ў; wurde 9100 Hektare зямлі (2064 Hektare worscha, 2994 Hektare senaschaz і, 2822 Hektare paschy, 1000 Hektare dem Wald, 220 Hektare няўдобіцы) geweht. Auf тэрыторыі selsaweta працавалі 6 patschatkowych der Schulen, parawy mlyn, магазін. Bei Ossa¸sk_m selsaweze (zentr das Jh. die Wespe) — 9 nasselenych des Punktes ў, 108 dwaro ў, 661 schychar; 11 700 Hektare зямлі (1910 Hektare worywa, 4830 Hektare paschy, 4225 Hektare senaschaz і, 600 Hektare dem Wald, 135 Hektare няўдобіцы), 4 patschatkowyja die Schulen, tschytalnja, kaaperaty ў, selpo, pascharnaje depo, kalgas beim Jh. Kljatyschtscha. Bei Ds_w_nsk_m selsaweze (zentr das Jh. Ds_w_n) — 3 nasselenyja die Punkte, 1038 dwaro ў, 4296 schycharo ў; 6000 Hektare зямлі (2600 Hektare worywa, 1682 Hektare senaschaz і, 468 Hektare paschy, 648 Hektare dem Wald, 584 Hektare няўдобіцы), 3 patschatkowyja die Schulen (1 ja¸rejekaja), 5 аўтамабіля ў, MTS. Bei Lel_ka¸sk_m selsaweze (zentr das Jh. Lel_kawa) — 4 nasselenyja die Punkte, 378 dwaro ў, 1489 schycharo ў; 6100 Hektare зямлі (894 Hektare worywa, 1147 Hektare senaschaz і, 2787 Hektare paschy, 85 Hektare dem Wald, 1187 Hektare няўдобіцы), 2 patschatkowyja die Schulen (bei w±skach Lel_kawa і Samosze), njapo¸naja sjarednjaja die Schule (das Jh. Lel_kawa), die Hütte-tschytalnja, pascharnaje depo, poschta, utschastak ljasgassa і lespramgassa Ds_w_nskaga ra±na, 2 lark і, die Sanitätsstelle. Bei Nawass±lka¸sk_m selsaweze (zentr das Jh. Nawass±lk і) — 6 nasselenych des Punktes ў, 668 dwaro ў, 3309 schycharo ў; 11 800 Hektare зямлі (2053 Hektare worywa, 2540 Hektare senaschaz і, 5542 Hektare paschy, 1330 Hektare dem Wald, 335 Hektare няўдобіцы), 3 patschatkowyja і njapo¸naja sjarednjaja die Schulen, selpo, ветэрынарнафельчарскі і feltscharska-akuschersk_ die Punkte, poschta, грамадскі sboschschawy свіран, tawarystwa der Pas sumesnaj aprazo¸zy зямлі ў das Jh. Belsk. Bei Paw_zze¸sk_m selsaweze (zentr das Jh. Paw_zze) — 4 nasselenyja die Punkte, 440 dwaro ў, 2902 schychary; 16 GmbHs des Hektars зямлі (1369 Hektare worywa, 5082 Hektare senaschaz і, 6929 Hektare paschy, 120 Hektare dem Wald, 2500 Hektare няўдобіцы), patschatkowaja die Schule, магазін, matorny mlyn. Bei Chabow_zk_m selsaweze (zentr ch. Хабовічы) — 3 nasselenyja die Punkte, 1431 schychar; 8300 Hektare зямлі (912 Hektare worywa, 4046 Hektare senaschaz і, 2997 Hektare paschy, 70 Hektare dem Wald, 275 Hektare няўдобіцы), 2 patschatkowyja die Schulen, магазін. Bei Jagm_na¸sk_m selsaweze (zentr das Jh. Jagm_nawa) — 4 nasselenyja die Punkte, 126 dwaro ў, 1100 schycharo ў; 9000 Hektare зямлі (382 Hektare worywa, 706 Hektare senaschaz і, 1250 Hektare dem Wald, 6392 Hektare paschy, 270 Hektare няўдобіцы), 2 patschatkowyja die Schulen, den Klub, магазін. Bei студзені — красавіку 1940 schychary 7 w±ssak ra±na auf сваіх die Versammlungen прынялі raschenne накіраваць хадайніцтвы ў Breszk_ ablwykankom, Pres_dyum Wjarcho¸naga Saweta BSSR ab peradatschy w±ssak Werchalesse, Gajko¸ka, Awady Werchaleskaga selsaweta ў Kobrynsk_ ra±n, das Jh. Paw_zze Paw_zze¸skaga selsaweta, w±ssak Radastawa і Swaryn Radasta¸skaga selsaweta — bei das Lagerhaus USSR; das Jh. Tscharnjany Tscharnjanskaga selsaweta — bei Malaryzk_ ra±n. Pastanowa das Büro Breszkaga abkoma KP () і Breszkaga ablwykankoma die Hölle 05.06.1940 задаволіла хадайніцтвы schycharo ў w±ssak Gajko¸ka і Awady і dalutschyla вёскі ja Хідрынската selsaweta Kobrynskaga ra±na. Sajawy schycharo ў w±ssak Werchalesse, Tscharnjany, Paw_zze, Radastawa і war Swaryn wyraschana лічыць неабгрунтаванымі.

Крыніцы:
1. Nazyjanalny arch і ў Respubl_k_ Weißrussland. F. 4. Boп. 5. Spr. 2118,2124, 2306,2307, 2312,2317,2243; Boп. 46. Spr. 375.
2. Die Administrative-territoriale Einrichtung BSSR. T. 1. Mn., 1985.

Das Jh. M.Knjasews
 

Die Materialien für Kobrynschtschine

Tragen Sie den Beitrag an die Wiederherstellung der Geschichte Kobryn bei. Wenn Sie interessante Materialien haben - teilen uns mit: admin@ikobrin.ru

Die Kommentare


Die Titel der Artikel

Die Suche



Unsere Partner