Die Artikel über Kobryn: die Interessanten Artikel

Bei bjagutschym godse spa¸njajezza 150 Jahr nazyjanalna-wyswalentschamu pa¸stannju 1863-64 Auf Belarus_ geta padseja wjadoma jak pa¸stanne Kastussja Kal_no¸skaga. Многія ўдзельнікі і кіраўнікі pa¸stannja былі swjasany s землямі sutschasnaj Belarus_.

Napryklad, auf Kobrynschtschyne patscha¸sja schljach des Generals паўстанцкіх die Truppen ў dyktatara ў Warschau Ramualda Tra¸guta. Gloria victis (hat der Ruhm peremoschanym) – so seryju apawjadannja ў pra pa¸stanza ў 1863 El_sa Ascheschka genannt. Bei zentry іх – postaz Ramualda Tra¸guta. Das Geschlecht Tra¸guta ў (Traugutt) паходзіць s Sakson іі. Bei Retschy Paspal_taj Tra¸guty атабарыліся ў perschaj palowe ХV ІІІ stagoddsja. Dsed Ramualda, Jakub Tra¸gut, hundert ў pjachotnym капітанам, bei die Stunde pa¸stannja 1794 atryma ў асабістую padsjaku die Hölle Tadewuscha Kaszjuschk_.

Bazka, Ljudw_k Tra¸gut, ў nesamoschnym шляхціцам і arandawa ў ma±ntak Schastakowa (Kamjanezk_ ra±n), dse 28 studsenja 1826 narads і ў sja Ramuald. Маці jago, war Ala_sa, паходзіла s dem Geschlecht Blozk_ch, geta, nape¸na, адгалінаванне staraschytnaj kobrynskaj фаміл іі Sneschka-Blozk_ch, якім nalescha ў ma±ntak von Balata (zjaper Кісялёвіцкі selsawet von Kobrynskaga ra±na).

Cустрэча ў Boschym die Gaben. Naschtschadk_ Tra¸guta і Мітрашэўскага
 

S sjarebranym medal±m R.Tra¸Gut bei 1842 godse skontschy ў Sw_slazkuju гімназію, ale nicht smog паступіць bei інжэнерную акадэмію (Pezjarburg), tamu pajscho ў sluschyz bei Trez_ sap±rny batal±n, які rasmjaschtscha¸sja ў Schelechawe, Warschaus erhitzend. In einer Stunde die Dienste atryma ў tschyn padparutschyka, karysta¸sja daweram sasluschy¸za ў, ў nawat abrany batal±nnym kasnatschejem.

Bei сувязі sa smerzju бацькі ў grimmige 1849 Ramuald ў auf 28 ds±n выкліканы s wengerskaga teatra wajennych dsejannja ў der Pas хадайніцтву pruschanskaga pawjatowaga marschalka.

Bei 1852 godse Ramuald aschan і ў sja s von der Datscha warscha¸skaga ювеліра Gannaj Пікель, jakaja нарадзіла dswe – дачкі Gannu (1853) і Ala_su (1857). Maladoj dapamagala Oma Ramualda des Pas mazjarynskaj лін іі – Justyna Blozki (Schujski).

S 1853 Pas 1855 R.Tra¸Guts sno ў adpraw і ў sja auf wajnu.

S 1855 Ramuald sluschy ў bei Charkawe. Und paslja perawodu ў der Körper wajennych інжынера ў (S.-Pezjarburg), sanja¸sja nawukaj. ±n usnatschal і ў адзін s addsela ў elektramagnetytschnaj tschasz і, nawedwa ў wa ўніверсітэце лекцыі prafessara ў Chodnewa і Lenza, prawods і ў zelyja дні ў бібліятэках. R.Tra¸Gut kanstrujawa ў prybory, якія выклікаюць auf адлегласці ¸srywy марскіх і land- мін, ale, auf ist schade, jago wopyty nicht вызвалі інтарэсу ў wyschejschych марскіх tschyno ў імперыі.

1859 pryn±s für Tra¸guta ¸dary dem Wald – памерлі zwei малалетніх блізнят, für імі syschla ў магілу Alte Justyna, und ў снежні – і schonka Ganna. Bei grimmig 1860 pam±r der Bruder бабкі Justyny, Віталіс Schujsk і, які me ў ma±ntak Wostra ў bei Kobrynsk_m paweze (saras Malaryzk_ ra±n). Ramuald Tra¸gut wyjecha ў bei Kobryn für wyraschennja sprawy spadtschyny, bo ±n ў nicht адзіным спадчыннікам. Nape¸na, bei Kobryne ±n pasna±m і ў sja sa vom Pfahl anderer schonkaj, Antan_naj Kaszjuschka, trajuradnaj пляменніцай Tadewuscha Kaszjuschk_. Jaje вельмі палюбілі дочкі Tra¸guta.

Калі Ramuald der Absatz і ў bei walodanne spadtschynaj Schujskaga, ussja sjam'ja perajechala ў ma±ntak Wostra ў. 14 ліпеня 1862 Tra¸guta зволілі s расійскай arm іі der Pas chwarobe, bei tschyne падпалкоўніка. Treba adsnatschyz, schto ±n prazjagwa ў sajmazza nawukaj. Bei adnym s pamjaschkannja ў jago Häuser ў war Wostrawe ¸ladkawana фізічная labaratoryja s tschatyrma электрычнымі машынамі najno¸schych des Musters ў, dort ±n sprabawa ў atrymaz вялікую naprugu электрычнасці. Taksama ±n падтрымліва ў перапіску s wjadomym нямецкім wutschonym Вільгельмам Choltam.

Ale jago мірнае schyzz± sno ў war es perarwana. Auf вялікай тэрыторыі Belarus_ pa¸stanzkaja арганізацыя rychtawalassja ja ¸sbrojenaga wystuplennja ў красавіку.

Pasnej Ramuald Traugut sajaw і ў: «Ich нікому nicht ra і ў padymaz pa¸stanne, naadwarot, jak byly wajskowez, mich batschy ў ussju skladanasz barazby ohne arm іі і ¸sbrajennja s dsjarschawaj, jakaja wjadoma vom Pfahl wajennaj magutnaszju. Калі ¸sbrojenaje pa¸stanne павінна ¸spychnuz bei Kobrynsk_m paweze Grodsenskaj gubern і, dse war ich schy ў, für некалькі ds±n ja patschatku pa¸stannja ja mjane звярнуліся s prosbaj prynjaz kamandawanne.

Rasgub і ў schyssja, mich апіса ў den Schnurrbart peraschkody jak agulnaga, so і асабістага paradku, і rekamendawa ў адмяніць raschenne ab patschatku pa¸stannja. Высветлілася, schto зрабіць geta uscho ist nemagtschyma einfach. Tady ich prynja ў іх die Bitte … »Pal_tschy ў neabchodnym nicht beragtschy sjabe dort, dse астатнія achwjarujuz усім.

Dem Kaukasier прывесці slowy belaruskaga dasledtschyka Віктара Churs_ka: "Assabl_wa spretschnaj wygljadaje"afarbo¸ka"pa¸stanza ў bei sind і tschyrwony koler weiß. Усіх беларускіх pameschtschyka ў prynjata адносіць ja"der Weißen", якія ra¸naduschna назіралі für tym, schto adbywalassja. Adnak dakumenty swedtschaz ab іншым: многія памешчыкі sapra¸dy выказвалі saszjarogu, nicht ішлі auf adkrytaje wystuplenne, стрымлівалі die Hölle getaga сваіх der Verwandten і блізкіх. Ale калі ¸s± sch nechta traplja ў bei der Wald, so war jago nicht цураліся і дапамагалі jak маглі … Sreschty, dsjazej so swanych"der Weißen"bei ljassach bolschasz (bei dsejutschych atradach"sjaljanskaga"pa¸stannja jany складалі 75 %, dabei die Stunde jak sjaljan war es ¸sjago 18 %). Jak skasa ў калісьці Ulads_m_r Kalesn_k:« Und wos bei bylyja die Lumpen, калі складалі жыція der Heiligen, arystakratytschnaje pachodschanne мучаніка ging die Grube ў залік. So і павінна byz. Zjaschej achwjarawaz saboj tamu, kamu ±sz schto gubljaz ».

nedse ў красавіку 1863 auf heimlich sbory ў ma±ntku Мітрашэўскіх Boschy die Gabe (saras Buchow_zk_ selsawet Kobrynskaga ra±na) Ramuald Tra¸gut pryssjagnu ў auf wernasz pa¸stannju і prynja ў kamandawanne Kobrynsk_m atradam. Lean_d Neszjartschuk запіса ў apawjadanne жыхаркі chutara Boschy die Gabe pra snachodku ў 1970 Lumpen kuferka s узнагародамі і паперамі auf polskaj mowe. Magtschyma, geta былі dakumenty tago tajnaga sboru. Auf es ist schade, нічога s getaga dem Schatz nicht sachawalassja.

Paslja patschatku pa¸stannja, bei красавіку 1863, Tra¸gut сфармірава ў і ¸snatschal і ў Kobrynsk_ паўстанцкі atrad erhitzend, hat які ў bajach das Jh. Bork_ (zjaper selsawet Kobrynskaga ra±na) trojtschy Astrom_zk_ paraschenne расійскім karnym tschaszjam aufgetragen. Bei чэрвені das 1863-Hektar s Breszk_m atradam J.Wankow_Tscha srab і ў rejd der Pas Піншчыне і Pa¸notschnaj Walyn і, ale atrad R.Tra¸Guta pan±s snatschnyja die Straten, і ў ліпені das 1863-Hektar s dapamogaj E.Ascheschk_ R.Tra¸Gut tajemna wyjecha ў bei Warschau. Atryma ў tschyn des Generals, ў прадстаўніком паўстанцкіх ulad für mjaschoj. Bei кастрычніку 1863 кіраўнік Nazyjanalnaga ¸radu ў Warschau і faktytschna dyktatar pa¸stannja. Schmat srab і ў dselja paschyrennja jago sazyjalnaj die Basen, nadannja die Grube nowaga dem Ausmaß, рэарганізацыі ¸sbrojenych сіл інсургента ў. Aryschtawany 30 сакавіка 1864. Pawodle prygaworu wajennaga die Schiffe paweschany ў Warscha¸skaj цытадэлі.

Paslja pakarannja smerzju R.Tra¸Guta jago ma±ntak Wostra ў ў spaleny.

nekatoryja польскія даследчыкі лічаць, schto Tra¸gutu nalescha ў bei das Haus Kobryne, bei якім saras месціцца Kobrynsk_ wajenna-g_starytschny das Museum імя A.W.Suworow. Bei wydannjach «Palesse. Фотаздымкі s dwazzatych і tryzzatych gado ў» і «Polesie» rasmeschtschany fotasdymak budynka, padobnaga ja des Hauses-Museums, s подпісам, schto geta das Haus, які nalescha ў Ramualdu Tra¸gutu. Jak swedtschaz крыніцы, perad atrymannem bei spadtschynu Wostrawa Tra¸gut schy ў bei den Haus ў Klapozyne – saras geta wul. Піянерская ў Kobryne, dort scha schyla і Antan_na s дзецьмі paslja знішчэння ma±ntka. Jak лічыць A.Zwyd, «чуткі ab кобрынскім den Haus Tra¸guta bespadsta¸nyja і, nape¸na, swjasanyja s tym, schto pras wossem das Jahr paslja гібелі des Mannes ў vergangen сядзібе A.Suworawa – Gubern іі пасялілася ¸dawa Tra¸guta. Jana wyjschla samusch für den Sohn gaspadara ma±ntka Aljaksandra Міцкевіча – Franz_schka. Bei adnym s pakoja ў getaga Häuser ў ustaljawany сваеасаблівы das Museum Tra¸guta, dort scha захоўваліся jago лісты «s-pad шыбеніцы», апошнія лісты Ramualda perad pakarannem.

Калі sjam'ja Tra¸guta perajasdschala sa spalenaga Astro¸ja bei Klapozyn, jago маленькі Sohn Ramuald prastuds і ў sja і sachware ў. І ¸scho nicht adyjscho ў. Пахавалі jago, den Pas ўспамінах Ala_sy Tra¸gut, фамільных магіл Paschkew_tscha ў erhitzend. Pasnej dort з’явіліся магілы Aljaksandra і Franz_schka Міцкевічаў … Auf магіле Міцкевіча ў узвелі помнік, які і sachawa¸sja ».

Auf getych alt могілках snojdsena tschastka marmurowaj пліты s выбітымі імёнамі:

ur w 1804 r + w 1871 r
Antoniny Kosciuszko
ur w 1806 r + w 1873 r
Tadeusza Kosciuszko
ur w 1833 r + w 1868 r
Romualda Traugutta
18

Jana ¸staljawana saras auf pa¸notschnym dem Tank kasz±la ў Kobryne.

Und auf alt tschastzy neu могілак Kobryna sachawa¸sja магiльны die Gruft Kaszjuschka ў, dse pachawana Antan_na s Kaszjuschka ў, Tra¸gutawa, Міцкевічава.

«Chutka paslja pakarannja smerzju бацькі і rasarennja Astro¸ja ў Klapozyn s Brest-L_to¸ska jaw і ў sja ўраднік s rasparadschennem zara sabraz wa ¸dawy dsjazej Ramualda і addaz іх bei інстытут schljachetnych dsja¸tschat bei Pezjarburse …

Ale Gannu і Ala_su das Geheimnis адправілі ў Warschau, dse s dapamogaj patry±ta ў jany раслі і выхоўваліся ў пансіянаце pad чужымі прозвішчамі. Vom satym Pas tscharse dsja¸tschaty займаліся ў інстытуце польскіх die Frau ў. Starejschaja, Ganna, chutka wyjschla samusch für swajgo kusena Jana Ramualda Korw_n-Juschkew_tscha і пасялілася ў Belaj – falwarku Bjarosy-Kartusskaj, які nalescha ў tady sjastry R.Tra¸Guta erhitzend.

Malodschaja, Ala_sa, paslja wutschoby wjarnulassja ў Warschau. Hier і schyla … Bei Kobryn, ja маці і ajtschyma, pryjasdschala mehrmals ».

Дзеці былі толькі ў starejschaj sjastry, hat Ganny, – try syny, ніводнага jana імем Ramuald – лічыла нешчаслівым nicht genannt. Starejschy, Adam, загіну ў bei мундзіры ruskaj arm іі ў Perschuju suswetnuju; malodschy, Baljasla ў, – bei верасні das 1939-Hektar; unuk Jeschy – bei lagery Aswenzym.

S Kobrynam імя Tra¸guta swjasana jaschtsche і tym, schto hier bei верасні 1939 auf berase des Kanals des Balkensperre prynja ў der Kampf 83 pjachotny das Regiment імя Ramualda Tra¸guta.

Ramuald Tra¸gut schy ў і smaga¸sja auf Kobrynschtschyne, adsjul паходзілі jago die Oma, маці і andere schonka, hier жылі jago дочкі.

Ja 140-goddsja pa¸stannja 1863-64 gado ў auf chutary Boschy die Gabe des Pas raschennju Kobrynskaga rajwykankama s dapamogaj mjaszowych pradpryjemstwa ў am 21. Mai 2003 ў ustano¸leny der Rollstein s memaryjalnaj doschkaj. Ja Boschaga der Gabe taksama ў ustano¸leny ¸kasalny das Zeichen s вёскі Ljaskowa. Сімвалічна, schto pras 140 Jahr ў Boschym die Gaben am 25. Mai 2003 сустрэліся naschtschadak R.Tra¸Guta – палкоўнік Wojska Polskaga Andschej Juschkew_tsch і naschtschadak gaspadara Boschaga der Gabe ў 1863 godse Jana Мітрашэўскага – Stan_sla ў.

Es sind das Zeichen bei Boschym die Gaben – perschy помнік auf ¸schanawanne памяці ўдзельніка ў nazyjanalna-wyswalentschaga pa¸stannja 1863-64 Auf тэрыторыі Belarus_ помнік R.Tra¸Gutu ў ustano¸leny ў 1928 bei mjastetschku Sw_slatsch, adno¸leny gety помнік bei 1989 godse denkwürdig.

• S netra ў narodnaj памяцi
• Лiтаратурная Kobrynschtschyna
• Rasburanyja gn±sdy
• Das Museum namens A.W.Suworow
• Das Gespenst des Berges Knjaschjej
• Suworow vs Kostjuschko
• Ramuald Tra¸gut auf Kobrynschtschyne
• Der Springbrunnen, den es nicht gibt
• Wiederzukommen